Born to be wild.

Get your motor runnin`...

Denne historien fant sted i Paradisbukta på vestre Stabbestad utenfor Kragerø sommeren 1991. Kragerø MC klubb skulle arrangere treff der ute og hadde spurt om vi gutta i Shotgun Sally kunne spille der på kvelden. Dette takket vi ja til. Det kan ei erindres hvor meget vi fikk i honorar, men det er en del andre ting som har brent seg fast.

Vi våknet opp på Tåtøy denne lørdagen etter et kollektivt haraball kvelden før. Vi satte oss i båten og peilet inn kurs mot Stabbestad. MC-gutta hadde stått på og bygget scene til oss og Tor Jarandsen var på plass med lydanlegg og lys. De tøffeste gutta slåss nærmest om å bære de store bunnkassene opp på scenen og glade var jo vi for det....

Etter at lydsjekken var gjort unna dro noen av oss hjem og tok seg en lur mens andre bare drev hvileløst omkring på området og ventet på at kveldens mørke skulle senke seg. I mellomtiden ble vi underholdt av både konebæring og mopedkasting. Det morsomste var øl-stafetten! Den ble vunnet av en kar som (for anledningen?) het Trond Tørst.

Omsider var klokka blitt mange nok til at det var tid for litt rock`n roll. Konserten startet lovende ved at Jan kastet opp bak slagverket, men til slutt fikk han telt opp og vi var i gang. Vinteren i forveien hadde vi brukt flittig på øvingslokalet og jeg kan huske at vi fremførte en rekke låter som i ettertiden har blitt kategorisert som obskure, bl.a "She`s a sensation", "Call me up", "Spend the night with you", "Gunfighter", "Sing your favorite song", "1000 miles away" og en artig, liten sak som Ernst Eilif hadde laget med norsk tekst. Den fikk navnet "Om jeg var..."

Shotgun Sally hadde i tillegg oppgradert repertoaret med noen coverlåter for variasjonens skyld. "Lunch i det grønne" med Dumdum Boys, "Vill, vakker og våt" med CC Cowboys og "Det bedste til mig og mine venner" med Gasolin hadde fått innpass  sammen med engelskspråklige låter som "Sex! Sex!" med Backstreet Girls, "Jailbreak" med Thin Lizzy", Born to be wild" med Steppenwolf og "Feelin` allright" av Dave Mason (mest kjent med Joe Cocker.)

Midtveis i konserten kommer en av gutta i MC-klubben bort til scenekanten og spør meg -"kan dere noen av Sputnik"? Jeg ble mildt sagt overrasket så jeg svarte "Ja, men da må du synge sjæl"... Jeg tenkte selvfølgelig at da ville han snu og gå, men ikke denne karen, nei..

Han ropte et entusiastisk "Ja, så klart" og hoppet opp på scenen og stilte seg foran mic`en med en kopp heimert i handa, klar som et egg! Jeg kikket rundt meg og ble møtt av måpende munner og spørrende blikk. Ernst Eilif kunne visstnok to Sputnik-sanger på piano så det var bare å gønne på. Karl Oskar, Jan og jeg tok en pause og tasset rundt i buskene mens vi bivånet det hele på avstand. "Å Klara" og "Skilles Johanne" ljomet utover i sommernatten....  Jævlig rock`n roll, ass.

Plutselig ble vi oppmerksomme på at Per ikke var å se. Men da vi skulle til å lete fikk vi plutselig øye på han. Han sto helt ytterst på den ene scene kanten og styrtet en flaske øl mens bassen hang ned mot gulvet bakpå ryggen hans. Det var et majestetisk syn som veide litt opp for det som ellers foregikk.

Etter dette bisarre opptrinnet var det på tide og fyre på alle sylindrene, bokstavelig talt. Vi dro i gang med "Born to be wild" - alle bikere`s nasjonalsang - og da heiv de seg på jernhestene og ruset motorene så røyken reiv i nese og lunger. Herlig!

Utpå morrakvisten, når konserten forlengst var ferdig, kunne jeg høre fra et telt jeg til min overraskelse befant meg i, noen som stod oppe på scenen og sang med rallende røst:

 "min ungdom har for lengst passert og blomstene for lengst kassert, alt som var så bra er svunnen tid....."