Hot Bat Commandos!

" It was a Monday, it was just another day in a lonely town"

Det var en herlig ettermiddag i det herrens år 1986. Jeg var alene hjemme i leiligheten vår i Hagabakka 33B på Hommersåk. Stage Dolls hadde just sluppet sitt andre album "Commandos" og vinylen gikk på repeat på et ikke-nabovennlig volum. Jeg koste meg med deilig traktekaffe mens jeg leste tekstene på inne-coveret etter som gromlåtene ble tryllet frem fra rillene. Så, med ett...fikk jeg se dem...borti der...

To dresskledde herrer med stresskoffert kom ned trappa til inngangspartiet vårt..."Mon tro i hvilket ærend disse staselige menn har ankommet vår beskjedne bolig?" , tenkte jeg og ruslet bort til stereoanlegget. Jeg dro ned volumet og tok to steg tilbake. Og der, helt i utakt, hørte jeg dørklokka. Som den høflige mannen jeg er gikk jeg ut for å høre hva jeg kunne bistå med.

- "God dag, vi kommer fra Jehovas Vitner" lød det fra trammen. Hadde dette vært i 1990 etter å ha sett filmen "Ford Fairlane" ørten ganger ville svaret mitt sannsynligvis vært  "Ja, og jeg kommer fra min fars penis" - men siden denne hendelsen avstedløp fire år før nevnte film kom ut ble jeg istedet stående og måpe med et nølende "OK?"...

"Vi deler ut Vakttårnet" sa de og lurte på om jeg ikke ville høre mer om Jesus. Jeg tok imot blekka de tilbød meg og håpte at jeg skulle bli kvitt dem fort. "Det koster X-antall kroner" skjøt han andre inn i det mine klamme hender omsluttet papyrusen. Det kunne selvsagt ikke falle meg inn å lyve så jeg sa som sant var: "Jeg er blakk! Det er ingen andre hjemme heller". "Det gjør ingenting" sa de. "Bare behold det så kommer vi tilbake en annen dag". Jeg sa at det var greit. Hvem gidder å komme tilbake hit for et skarve blad, liksom? Jehovas Vitner gidder, skulle det vise seg....

Omtrent halvannen uke senere satt jeg atter i den samme stua og hørte på den samme plata på samme volum. Denne gang var jeg sammen med min bror Svein Erik og hans kompis Alf Inge Klinkenberg. Svein Nesse og Kjetil Stolt var også sammen med oss. Vi drakk kaffe, røyka og prata piss til den store gullmedaljen. Av en eller annen grunn kom jeg til å fortelle dem om episoden med de to karene fra Jehovas Vitner. Og fordundre meg, jeg hadde ikke før snakka ferdig før jeg kunne observere to skygger via iris. Det var de to samme karene som var kommet for å cashe inn for blekka jeg hadde tatt imot. Den som hadde funnet raka vegen til søplebøtta. Broder`n reiste seg resolutt opp fra sofa`n og proklamerte at "dette her skal jeg ta meg av". Det var ingen som protesterte på det, alle var bare glade for å slippe. Det varte og det rakk og til slutt ble vi andre nysgjerrige på hva som foregikk ute på trappa vår. Jeg husker godt at vi pressa huene våre ut gjennom døra, alle mann og stirret spørrende på to rødmende herrer i sine beste klær. Inne fra stua dundret det fra høyttalerne "We just wanna rock you, we just wanna rock and roll".... Deretter fulgte et kollektivt latteranfall hvorpå to duknakkede vitner tuslet videre med uforrettet sak.