Hurricane!
Everyone in town remembers the last hurricane
- Keith Richards.
Noe av det første jeg la merke til når vi kom til Hommersåk sommeren 1982 var at det var mange musikalske ungdommer i bygda. Det var jeg ikke vant til, men jeg syntes det var veldig kult og spennende.
Den sommeren fikk jeg mitt første møte med et lokalt band som het SPEEDY. De holdt konsert like ved siden av Riska Stadion. Senere fikk jeg vite at det var flere lokale band. The Scales og Zikk Zakk var et par andre jeg husker og senere dukket også MANIA opp på den lokale scenen. Disse lokale "popgruppene" spilte ofte til dans på skolen og på ungdomsklubben. Men denne historien handler om et annet band - et band som kalte seg for HURRICANE...
Da sommeren var på hell startet jeg i 7. klasse på Riska Skole. Jeg registrerte etterhvert at Kjetil Simonsen og Roy Conny Solgård gikk å prata sammen på stien som omkranset skolegården. I hvert eneste friminutt gikk de rundt sånn.
- "De skal starte band!", var det noen som fortalte meg. - "Kjetil har kjøpt seg sologitar, å greier."
Etter hvert fikk de med seg Sten Eriksen på tangenter og min klassekamerat Tor Eivind Ravndal på bass. Kjetil og Roy spilte henholdsvis gitar og trommer. I løpet av bandets levetid hadde de to vokalister. Det var Tor Annar "Tori" Kristoffersen og Kristine "Frey" Fredriksen. Men på et eller annet tidspunkt manglet de noen til å synge...
Som den musikkfrelste kidden jeg var gikk jeg ofte rundt og sang på låter jeg digga. Jeg nærmest hylte av full hals, alt jeg var kar om. På den tiden kunne jeg nå veldig høyt i toneleie og alle trodde at jeg var skapt for å synge i band. Det trodde jeg også!
Helt til den dagen de spurte om jeg ville komme på øvinga deres for å prøvesynge. Etter noe nøling sa jeg at jeg skulle komme innom. I mellomtiden hadde ryktet spredd seg på bygda. Hurricane øvde i kjellerstua hjemme hos Kjetil og da kvelden kom var det flere av jentene på trinnet vårt som stod på kne utenfor vinduet til øvingslokalet og kikket inn. At jeg var både flau og nervøs er ikke å ta hardt i...
På settlista hadde bandet låter som Jahn Teigen's "En dags pause" og Jon English sin Hit-låt "Get your love right". Et par klassikere av Gasolin og Rolling Stones mener jeg også å huske (This is my life og Honky tonk women.) De kunne også en låt av KISS.....
"I'm a legend tonight" fra Kiss Killers (1982) hadde jeg hørt dem spille før og det var en av låtene jeg prøvde meg på. Min gode venn og klassekamerat Svein Raymond Johannessen var med meg som "støttekontakt" for anledningen og det kunne jeg jaggu trenge, skulle det vise seg.
Mine forsøk på å treffe de riktige tonene var ikke spesielt vellykket. Jeg manglet både takt og tone og hele seansen var ganske pinlig. Vi ble enige om å avbryte det hele etter relativt kort tid. Da jeg rusla hjemover den kvelden var det ikke mye som talte for at jeg skulle spille i band i fremtiden.
Men man må jo bare gønne på!
Who dares wins!