Jakten på platekontrakten.

På vårparten (eller sommeren) det herrens år 1991 hadde min barndomsvenn Jan Isaksen og jeg fått tak i billetter til Guns N Roses-konserten på Valle Hovin. Vi hadde også avtalt et møte med nå avdøde Eivind Rølles hos plateselskapet BMG dagen etter. Tidlig på morgenen, for sikkerhets skyld... Planen var at vi skulle overnatte hos noen slektninger etter konserten og stå opp før hanen galer neste dag... Men! Gun N Roses konserten ble avlyst fordi Axl hadde sola i øynene eller noe annet farlig, så planen vår gikk i vasken. Da kom vi i stedet på den geniale ideen om å ringe og avlyse overnattingen hos familie, reise til Oslo likevel, gå på fylla hele kvelden for deretter å dingle oss gjennom Oslo`s gater, fra Aker Brygge og helt opp til Torshov hvor BMG hadde sitt kontor. Vi hadde en skikkelig pubrunde i tigerstaden og forlot det siste utestedet i halv-fire tiden, noget animerte, og ankom Torshov litt før halv-åtte. Etter litt (eller ganske mye) om-og-men, fant vi omsider riktig gate og etter hvert også riktig bygning. Der var det stengt! Da satte vi oss ned foran døra og sovnet.. Da vi våknet litt senere oppdaget vi at døra var åpen og vi gikk inn. Der var det godt og varmt, så vi la oss til å sove videre i trappen, jeg i det første trinnet og Jan på den første avsatsen. Det var en dame som drev og støvsugde der før kontorene åpnet. Hun støvsugde rundt oss som om vi ikke var der. Vi sa at vi skulle til BMG og hun svarte "ja ja, jeg ser det"... hun hadde nok sett litt av hvert før oss to. Omsider kunne "støvsugerdama" opplyse sine sovende gjester om at BMG hadde åpnet. Vi fikk inntatt loddrett stilling og gikk inn i resepsjonen......SVOOSJJ, sa det i døren i det vi gikk inn. "Vi har en avtale med Rølles", sa vi. Resepsjonist damen ba oss om å sette oss i hver vår stol, så skulle hun hente kaffe til oss. Vi gjorde som damen sa, og der sovnet vi igjen. Vi våknet opp når hun satte kaffekoppene ned på bordet mellom oss, før vi sovnet nok en gang. Faktisk sovnet vi en rekke ganger mens kaffen stod der og ble kald. vi våknet bare opp hver gang noen gikk gjennom døren......SVOOSJJ.... Plutselig hørte vi en som kremtet og sa "god dag, gutter". Det var Eivind Rølles. Vi reiste oss opp, strakk frem lanken og hilste pent mens vi introduserte oss etter beste evne. For min del var dette et smått pinlig øyeblikk, fordi da jeg reiste meg opp fra den flotte Chesterfield-stolen jeg hadde sovet i hørtes en rar lyd. Jeg snudde meg og fikk se en ekkel tyggegummi klyse som satt fast midt på stolen. I løpet av natten hadde jeg bedrevet ryggsvømming på veien langs Akerselva og resultatet befant seg nå i resepsjonsstolen til BMG. "...eeeehh, gutter...det er en kafe rett borti gata her, med god frokost og kaffe" sa Rølles. "ta dere en tur dit og kom tilbake etterpå" Frokost var en god ide, samtykte vi og gikk ut. Det ble en lang frokost.

Da vi omsider fikk satt oss ned med Rølles var han kjempehyggelig mot oss og skrøt veldig av musikken vår. Han flyttet om på høyttalere, satte seg i sentrum, trampet takt og spilte låtene våres på øredøvende volum. Så sa han " vel, gutter..dette er faktisk mye bedre enn det jeg vanligvis hører fra band som dere...men det er ikke så bra at jeg kan dra en gullkantet kontrakt frem fra skuffen min. Også handler det litt mye om drekking da", antydet han forsiktig.... Med låttitler som "Southern Comfort" , "Raise a glass" og "Take me drunk" hadde fyren unektelig et poeng. "Jobb litt mer med tekstene og gi meg beskjed hvis dere spiller i Oslo" sa han før han høflig geleidet oss ut......SVOOSJJ.....og det var det.

Synd at vi aldri fulgte opp den anmodningen.

Etter hvert satte vi kursen ned mot sentrum igjen. Jeg skulle møte en eldre dame der som hadde et hus i Kragerø med en toppleilighet for utleie. Hun ville møte meg før hun tok en avgjørelse, siden jeg var såpass ung... Da vi møtte henne tok Jan over pratinga. Med sine blodskutte øyne, sovesveis og øl-ånde følte jeg at hun ikke ble helt overbevist. "jaja, det var den kåken", tenkte jeg.

Vi satte oss på toget sørover og gikk av på Porsgrunn stasjon. Da hadde vi bare en eneste krone igjen, og vi måtte ta bussen til Kragerø. Vi gikk inn på stasjonen hvor det åpenbarte seg et eksemplar av de gamle krone-automatene (for de av dere som husker dem.) Jeg putta på den siste krona, ba en stille bønn til alle døde rockestjerner og slo krona rett i syver`n. Vi vant nok penger til bussen hjem.

Det ble ingen platekontrakt...

Men jeg fikk leiligheten!

Som en anektdote til denne historien kan jeg fortelle at vi ga ut vår første CD to år senere på eget selskap. Jeg var i kontakt med Ole Evenrud hos PolyGram med denne utgivelsen. Han sa at dersom vi hadde kommet til han med dette noen år tidligere, så...... Hvem vet? Uansett, på denne tiden var vår stil på vei ut og Grunge på vei inn. Vi falt vel mellom to stoler, sånn sett.

Under innspillingen av denne plata skjedde det noe artig: studioet lå i andre etasje på en gammel låve, og i første etasje var det fremdeles fjøs. Jeg, med min høysnue og pollenallergi, ble etter hvert påvirket av dette og da jeg skulle legge på vokal var jeg såpass "dett i desa" at det ikke lot seg gjøre. Jeg fikk lånt meg en sykkel og tråkket ned til Larvik sentrum for å finne et apotek. I mellomtiden holdt de på med andre ting i studio. Som for eksempel å slette den siste halvparten av låta "The Singer".....jadda. Dette fikk for øvrig ikke jeg vite før lenge etterpå. Gutta hoppet mesterlig inn i låta og overlappet den delen som var blitt borte. Det er faktisk mulig og høre hvor i låta dette skjedde, men da skal du ha et godt øre for detaljer. Klarer du det?